KARITANKAR
lørdag 6. mars 2021
onsdag 17. februar 2021
Gamalt venskap
Sitja på kvar sin stol
På kvar si side av eit kafebord
Maska må av då!

Sjå kvarandre inn i augene
prata, prata, prata
Smila og le
og kjenna stemma skjelva
Vi har delt mykje
Gjennom viktige fasar i livet
Møtes alt for sjeldan
- og åra går
- og går
Men gamalt venskap varer!
lørdag 6. februar 2021
Utover
Når ein går langs ein smal fjord går ein enten innover eller utover! Slik tenkjer eg det!
I dag har eg gått utover langs fjorden. Over bøar og bygdevegar med snø på!
Eg tek meg i det og tenkjer - er det utover som er vegen å gå i denne verda?
Er det der framtida ligg?
Eg oppdagar at hendene lett legg seg på ryggen medan eg går, og at eg stoppar og snur meg. Ser innover!
«Dei gamle» gjekk på søndagstur med hendene på ryggen. Kvar skulle dei elles gjera av dei når dei ikkje gjorde på noko?
Og eg tenkte- no er eg visst som dei gamle - og ja, eg er då på deira alder - innser eg.
Men eg går utover langs fjorden.
Eg vil gå utover fjorden!
Eg vil tenkja at framtida er utover!
Men eg kjem oftare enn før til å leggja hendene på ryggen- snu meg og sjå innover.
Det ligg så mykje der, og meire vil det koma etter som stega går.
Men framtida ligg utover til det eg endå ikkje har sett!
torsdag 28. januar 2021
Fullmåne
Månen lyser opp
her i grisgrende strøk i kveld.
Ingen veglys dempar glansen her
- og fordi eg ofte blir litt undrande i månelyset, så tenkjer eg mine rare og tildels barnlege månetankar.
Månen, den underlege skapningen der oppe
som oppfører seg så
opp og ned
og som openberrar seg på himmelen slik i ny og ne,
og som endå til blir bortimot full på ein onsdagskveld- midt under pandemi og elende i den store vide verda.
Så er det no godt for noko då,
at polet er ope
- slik at månen kan bli full også i januar 2021.
- Men det var vel tullete tenkt!
Han skal no ha takk
for det kalde lyset han sender - ja, for månelyset er kaldt!
Og eg ønskjer han ei god natt.
Eg håpar stjerner og planetar rund han passar på no når kveldsroen fell over Skår
- og eg håpar han ikkje frys langt der oppe i kuldegradene!
Ingen må frysa!
- Men mange frys!
Det er det vondt å tenkja på!
Frys inne i si einsemd.
Frys ute på gater og i skur.
Månen kan lite gjera med det
anna enn å visa seg der oppe
som eit teikn
frå ei betre verd
Ei verd der ingen frys!
mandag 7. desember 2020
Med munnbind
Der var det eg skulle hatt!
Det var ei fin veske, full av gjennomsiktige munnbind, eg skulle hatt.
Eg skulle hatt den med meg på julehandelen.
Eg skulle gjeve eit til ho/han som står i kassen
bak maska si.
For eg skulle så gjerne sett kva dei sa!
Men, eg tenkte ut ein strategi - løysingsorientert som eg likar å tru at eg av og til er.
- Berre svar nei takk kvar gong du trur dei spør deg om noko, Kari
Det går jo bra for
spørsmåla er jo enkle
- har du medlemskort?
- vil du ha pose?
- vil du ha kvittering?
Berre sei nei takk
kvar gong!
Smil med augene bak maska di til dei bak bak disken med maska si, og sjå nøgd ut!
- Dei veit jo ikkje at eg er hørselshemma!
Eg tek sats og prøver.
Svarar nei takk,
og nei takk,
og nei takk.
Så kjem eg på at det kanskje er lurt med byttelapp.
Det er jo vanskeleg å treffa smak og storleik til så mange...
- Legg du ved ein byttelapp, spør eg
- Ja, det var det eg spurte deg om, smiler ekspeditøraugene.
Så måtte det seiast - beklager- eg er hørselshemma -
Og så avslører eg strategien min!
Han smiler med augene og seier noko fint - trur eg!
Og medan vi ventar på gjennomsiktige munnbind, må eg tenkja ut ein ny strategi.
Eg må få inn eit ja takk!
- helst på rett plass!
søndag 15. november 2020
Vidare
Når også det beste
må bli eit minne
Puss det blankt
med tårer
av takk
og tårer
av sakn
Lat det stå der å skina
Men bli ikkje blenda
Reis deg
og gå
tirsdag 6. oktober 2020
Stunda
Fjorden ligg svart og blank
Fargerike ospeblad
heng urørlege
Hauststilla
er vakker og god
Fjorden og ospeblada
veit det skal så lite til
- så uendeleg lite til
Difor samlar dei på stunda
Eit vindpust
og fjorden er grå
Eit vindpust
og blada driv mot bakken
Difor samlar dei på den hauststille stunda
Det skal så lite til
i oktober
Så lite
for fjorden
for haustbladet
og for henne
under ospetreet
ved fjorden
Fjorden og ospeblada
er utan tanke
Men omtanke
og varme
veit dei å visa.
Oktoberjenta takkar
og samlar på stunda
Abonner på:
Innlegg (Atom)