onsdag 23. oktober 2013

Butikkvegen

På ein fridag som denne har eg hatt meg ein føremiddagstur. Eg gjekk ein veg eg ofte går, men i dag vart den full av namn.
Eg gjekk den gamle butikkvegen frå Skår og inn på Nese. Der var det butikk, bakeri, meieri, post, bibliotek, telefon, bank og kai i min barndom. Det høyres jo ut som eit heilt senter, men det var berre tre/fire godt utnytta hus som hyste desse tenestene! I butikken var gamle Lorentz, Nåmdalen og nokre butikkdamer, i bakeriet var gamlebakaren og bakarLeifen, i banken var Hopsdalen, i posten Torsteinsen, i telefonen ho Olina, og i meieriet styrde Agnes, ho som kom frå Hardanger.

Som barn vart vi tidleg sendt på butikk, bank og post. Vi hadde lappe der alt sto kva vi skulle handla, vi hadde pengar i lomma, og bankbøker med avdragspengar inn i. Vi hadde stor tillit, og å gå i banken var ei alvorleg sak.
Vegen gjekk over bøane innover langs fjorden. Vi måtte også over nokre steinar heilt nede på Totlandsvika. Mor ba oss ofte å gå gjennom hagen til hytte- Bøen. Stundom lydde vi ikkje, vi gjekk over steinane i sjøkanten, det var spennande.

På vandringa i dag tenkte eg på dei eg møtte på vegen. Eg tenkte på dei rare, men for oss heilt naturlege namna dei hadde - det var ho JoLarsKari og JonsaLarsen, det var ho småBerta og SellevolsLarsen, det var ho Brita som alltid spurte korleis det gjekk med ho bestemor og som hadde ei svigermor som dei kalla KarlaKari, det var han i Holtane som gjekk med handkjerre i bygda og selde fisk, og kona ho Hildur i Holtane, som reiste på torget med kransar. Så kom vi til han Ludvik i Myrane og ho Olga Bø før såg huset til ho Berta på Neset, og så var vi var nede på "senteret".
Rart med desse namna dei fekk. Dei var knytte til dei dei høyrde saman med, eller til plassen dei budde. Dei fleste hadde etternamn som Totland eller Rydland, men det var på papiret.

Om sommaren var det mykje dyr inn etter butikkvegen. Nokre kyreflokkar og hestar var vi trygge på, andre meinte vi  ikkje var vane med born, og difor var vi redde. Eg hugsar aldri at vi hadde negative erfaringar med dyra, men redde var vi.
Arbeidsfolka på bøane snakka som oftast til oss. Eg likte ikkje når dei ropte "ho vesleKari vår", for det var det fleire som gjorde, eg vart flau då. Men viss dei spurte etter kva vi dreiv med på Skår, eller kos vi hadde det, kjente eg meg som viktig. Ho Maria likte alltid å høyra nytt når vi kom heim. - Møtte de nokon på vegen, såg de den eller den, var hennar spørsmål.

Det var før telefonen var allemannseige dette, og det var i den tida at handlelista på butikken ikkje var lengre enn at småjenter kunne bera det heim. Det var tungt av og til, særleg dersom vi hadde to brød innpakka i ei pakke, og det skulle berast under dei korte armane våre. Brøda var i grunnen den største freistinga på butikkturane, for når varme brød dampa hol i papiret så vart det så herleg freistande og grava ut nokre tugger ferskt, varmt brød. Det hendte at brødet var nokså uthola når det nådde heim.

Dette har eg tenkt på i dag, og eg tenkjer; heldig er eg som finn att desse minna, finn att stien og steinane. Ingen gravemaskin har bygd motorveg eller byggjefelt her. Bøane er slått og stelt, og butikkvegen er ganske intakt det meste av vegen.  "Senteret" har flytta frå kaien og innover bygda langs vegen. Slik skal det vera! Bygda er i utvikling og lever, og det er heilt greitt at det korkje luktar bakar eller kraftfor på kaien, men eg likar at bygda har "gøymd butikkvegen" slik at ei jente "frå femtiåra" framleis kan finna den att, og kjenna glede ved.

lørdag 12. oktober 2013

Noko større

Dag Hammarskjold var ein stor og klok mann som toppa karrieren sin som generalsekretær i FN. I fylgje Wikipedia skal John F Kennedy kalla han for "the greatest statesman of our century"
Også denne mannen trong noko som var større, som var over, som var i alt.

I dag på denne 65-årsdagen min, var det ei bøn av denne mannen som sto i bønneboka vår. Ei sterk bøn som eg også vågar å be for mitt vesle liv!

Du som er over oss,
du som er en av oss
du som er - også i oss,
la alle få se deg - også i meg,
la meg rydde vei for deg,
la meg få takke 
for alt som da skjer meg.
La meg ikke glemme andres nød,
Hold meg i din kjærlighet
slik du også vil at alle skal bli holdt i min.
Måtte mitt liv være deg til ære,
og måtte jeg aldri fortvile.
For jeg er i din hånd
og du har all makt og godhet.
Gi meg et rent hjerte - så jeg kan se deg,
et ydmykt hjerte - så jeg kan høre deg,
et hjerte fylt av kjærlighet - så jeg kan tjene deg,
et troende hjerte - så jeg kan forbli i deg.