Under våre hattebremmar

Vi kvinner likar å møtast. Slik har det vore, og slik er det framleis. Vi likar å koma saman for å dela tankar og liv, dela praktiske utfordringar, fortelja om born og barneborn, dela kakeoppskrifter og snakka om motar, dela jobberfaringar og reiseopplevingar, diskutera ting vi har lese eller sett på TV, opna våre tankar om tru og tvil, be saman, dela engasjement om kultur og politikk, og mykje, mykje meir. I mange stover, og rundt kafèbordet rungar latteren og fell det tårer når vi ser kvarander og deler liv med kvarandre.
Det er fint med dette fellesskapet, stundom organisert, andre gonger impulsivt.

Denne veka har eg hatt ei luksusveke! To slike kvinnefellesskapskveldar på ei veke er ikkje kvardagsskost, men godt og kjekt har det vore!

Benta Bratlund Mæland skriv om å møtast under hattebremmane. Det passar fint på det søsterskapet eg har opplevd denne veka.

Under kvar vår hattebrem
Vi møtes

under kvar vår hattebrem

ranke

berande våre levde liv

Vi ler mot kvarandre

og trassar vindkasta
Vi har krossa våre hav i
både storm og stilla

vi to

vi er blitt
herda

og mjuke mot livet