søndag 13. februar 2011

Rare morsdagstankar

Eg set på mor sin kjøkkenstolplass med ein kopp kaffi og eit nesten perfekt kokt egg. Søndagsfrukost åleine i dag. Og med solstrålane kom det nokre rare Karitankar, men ikkje rarare enn at eg deler.

Eg kom på at det er morsdag i dag, og her set ei mor til fem og et frukost åleine. Men tru meg, det er faktisk heilt ok. Eg veit eg har ei sovande dotter på lemmen som har sine planar for dagen, eg veit at eg har ein son i Thailand som sjølvsagt ikkje kan vera her på morsdag, og eg veit eg har ein som som feirer andre mødre i Kragerø i dag, og det synes eg er flott! Det var difor ingen såre morsdagstankar som kom. Men den rare tanken som kom var denne: Feirer dei morsdag i himmelen?

Eg skulle gjerne visst litt meir i dag om korleis dei to som eg berre fekk fire morsdagar med, har det i dag. Fekk kjensle av at dei feirer morsdag! Desse flotte gutane som skulle vore 33 og 37 år, og som skulle vore her og vore opptatt med det same som dei andre! Skulle hatt familie, arbeid og alt det som 30-åringar fyller livet med. Kanskje hadde dei vore på andre kanten av landet, eller andre sida av jorda dei også? eller kanskje i eit hus nede på Haugane? eller kanskje?
Mine morsdagstankar går til dei på ein spesiell måte i dag. Eg når dei ikkje på Skype , men eg likar nett no å tenkja at dei feirer morsdag i himmelen, og at dei har bedt han som styrer sola at han sender nokre strålar inn på kjøkkenbordet til mamma som så mange gonger stelte dei nettopp innan for dette kjøkkenvindauga.
Eg synes det var ei fin morsdagstankegåve eg fekk, og eg takkar Gud for alle fem! Eg er ei rik mor!

Og, opp i mine eigne filosoferande morsdagstankar er hjarta mitt fylt av sorg og medkjensle. Eg tenkjer på dei tre borna heime på Sandnes som ikkje får feira morsdag i dag fordi det skjedde noko ueldeleg trist på fredag. Mine tankar går til Ole, Sara og Johannes som så heilt uventa mista si gode mor, og Bjarte som har mist kona si.
Når eg tenkjer på det, ja då er det rett at sola nett no har blitt gøymt av gråe skyer. Det er så meiningslaust og trist!

1 kommentar:

Anonym sa...

Kjære Kari! Dette var sterkt å lesa! Takk for at du deler dine tanker med oss andre!Klem Kjellaug