September er tida for å frysa.
Det er tida eg håpar sola endå har varme.
Det er tida eg meiner det er for tidleg å kle seg i ull.
Då frys eg heller i den skarpe haustdagen,
og let vinterjakken hengja i skåpet.
September er tida for å frysa.
Heller litt kalde fingrar enn å fyra i ovnen.
Heller håpa på ettermiddagssola, som kom i går.
Då frys eg frivilleg i septemberkalde stover,
og vel det kjølige livet.
September er tida for erkjenning med kalde hender.
Tida for å innsjå at lufta er kjølig i den lettaste jakken.
Tida for å innsjå at september varslar kulde, ull og ved.
Men eg slepp ikkje trua på septembervarmen i september,
då vel eg heller å frysa litt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar